Kloptjern II

Jeg er redd for at Janis hadde rett. "Freedom is just another word for nothing left to loose." Det er så godt som uoppnåelig. Men alle kan jakte på følelsen, og finne ut hva som utløser den. Selv i fengsel av forpliktelser og materielt ansvar.

MC mot nord

I slutten av august la jeg fullstendig fryktløst ut på de endeløse landeveiene mot nord. Fremkomstmiddelet var en nylig kjølhalet 84 årgangs Kawazaki limited edition. Hovedmålet var de fjerne småstedene Borkenes og Steirud et godt stykke nord for polarsirkelen. Totalt 3937 kilometer ble tilbakelagt i alt slags vær. Og til min enorme overraskelse dukket det opp folk som vedkjente seg mitt bekjentskap rundt enhver sving. De stilte opp med overdimensjonerte hus- og hjerterom og sørget for at turen for det aller meste ble en minnerik og behagelig opplevelse.

Min lengste tur på MC noensinne ga meg fort større trygghet på sykkelen en jeg tidligere har hatt. Når du ligger i time etter time og kjenner på tyngdeoverføring langs den svingete kystriksveien blir følelsen ganske god etterhvert. Det samme gjaldt for kjøring i regnvær som jeg langt i fra slapp unna. Etappen over Valdresflya på vei oppover var faktisk den kaldeste med få plussgrader og regn. Da ble det viktig å ta jevnlige stopp for å myke opp stive lemmer. Fra Mo i Rana og nordover hadde jeg også mye regn både på tur og retur men her var det heldigvis mildere enn sørpå. I Borkenes lærte jeg om alternativ rengjøring etter unger som lærer å spise mat. Dropp det! De skal snart søle mer. Hvordan andre foreldre har gatt glipp av denne enkle og tidsbesparende visdommen er en gåte. På hyttetur i Aldersundet lærte jeg om 5 sekundersregelen som tilsier at ting som mistes i bakken ikke tar skade av dette dersom de plukkes opp innen maks 5 sekunder. Mat kan fortsatt spises. Professoren bak teorien ble riktignok usikker da en hypotese hvor tingen landet på en bæsj ble lagt frem. Hva sa? Sporsmalet forte til heftige diskusjoner og radikale påstander om seksuelle preferanser blant debattantene.

Ruta

Drammen - HØNEFOSS (Søstern med familie) - Valdresflya - Trondheim - HELL (Jon Arild med familie) - Namsos - ? - AUSTRA/SVABERGET CAMPING - Vennesund - Sandnessjøen - Nesna - Tonnes - MYKEN x2 (Lunheim) - Kilboghamn - INNDYR (Janette vennine av Poppe) - Bodø - Fauske - Lødingen - BORKENES x9 (Harald Leopold Hegnar, Ragnhild og Wilhelm) - Harstad - STEIRUD (Helge og Gerd) - Bjerkvik - Narvik - Skarberget - Fauske - Saltfjellet - Mo i Rana - ALDERSUNDET x2 (Hytte som Poppe hadde lånt) - SANDNESSJØEN (Halvor og Ragnhild) - Namsskogan - TRONDHEIM (Ebba og Bias) - Oppdal - Valdresflya - Geilo - FINSE x2 (Andreas og Charlotte) - Uvdal - Kongsberg - Drammen. Overnattingsstedene i store bokstaver.

Turkostnader
Sykkelen slukte 164 liter bensin til omtrent 2300,-. Campinghytta på Svaberget ble pruta ned til 300,-. (Alle andre overnattinger hos bekjente.) 11 forskjellige fergeturer kosta 850,-. Toget Geilo - Finse t/r kosta 200,-. Og et hårfint overslag over diverse utstyr til sykkelen, bekledning til meg selv etc er 2350,-.

Kostnadene eks mat blir dermed 6000,-. Totalt vil jeg tippe det gikk med i overkant av 10'.

Høydepunkter
Overnatting hos kjernefamilier

Både søstern med familie og to ganger onkel og tante ble besøkt og overnatta hos på turen. Veldig hyggelig å møte dem utenom de sedvanlige "offisielle" anledninger for en gangs skyld.

Gårdsdrift fra hælvete

Jon Arild og Berit har tatt med seg ungene og flytta til Værnes. Berit er nemlig born in Hell. Jeg fikk mitt eget knirkete spøkelseshus til å overnatte i ettersom det gamle hovedhuset stod uoppusset i skyggen fra det store tuntreet. Selv om besøket var kort rakk jeg å få kjenne på atmosfæren som lå rotfestet i plassen. Skummelt og flott.

Den siste utpost
Tilfeldighetene ville at Halvor og Lars Thomas skulle på helgetur ut til den bittelille øya Myken akkurat i det jeg passerte Helgelandskysten på vei nordover. En liten bestikkelse fra Arcus var alt som skulle til for at jeg kunne bli med den glade gjengen som inkluderte Ane, Trygve og Anja ut i havgapet. Myken er kanskje den norske øya med fastboende og fast fergeforbindelse som ligger lengst ute i havgapet. Sjekk kartet. På øya ble vi første kvelden varta opp med fersk kveite. Lørdag fikk vi inngående kjennskap til det spesielle livet på øya. Butikkens korte åpningstider var for eksempel et fast møtepunkt for alle de rundt 30 øyboerne (ca 15 fastboende og like mange besøkende). Vi fikk med oss fisketur i friske dønninger, henting av krabbeteiner, sushilunsj hos naboen, krabbelaget hos Lunheim, nachspiel på bedehuset og fottur hele øya på langs (snau time). Ferga forlot Myken med så godt som hele lokalbefolkningen høylydt tilstede på kaia. Meget eksotisk opplevelse.

Pappaperm a la Borkenes
Mottagelsen i Borkenes, selve målet for turen, etter at de siste timene ble tilbakelagt i regn var helt fantastisk. Ragnhild, Leopold og Wilhelm har en spesiell evne til å få gjestene sine til å føle seg hjemme. Dusj og varm mat har sjelden smakt bedre. De ti dagene jeg tilbrakte her gikk med til flere fisketurer hvor krabbe og torsk var hovedfangsten, et par fjellturer hvor jeg til overmål fikk en ørret på 1,3, litt småjobbing på gården, bakkeløp i Harstad, vennebesøk både på gården og i Harstad, med mer. Og alt skjedde som en del av pappapermen til Leopold med Wilhelm storfornøyd tilstede enten det var rullende rundt i bunn av båten, i bæremeisen eller lignende.

Topptur på Helgelandskysten
På vei sørover igjen fikk jeg med meg nok en helgetur på Helgelandskysten. Denne helgen hadde Poppe fått låne ei hytte i Aldersundet like under rekker med flotte fjelltopper. Halvor og kollegaen Steffen var med på tur. Kort men luftig fisketur på lørdagen i tett tåke og super topptur med oversikt over store deler av Helgelandskysten og fantastisk natur på søndagen før avreise.

Ragnarokk på vidda

Eikdammen

 

Tour de Hamburg

17. juli kasta Magnus og jeg loss på kaia i Oslo. Målet var det nordtyske bonde- og slettelandskapet med sine lokale kroer og bakveier. Vi hadde snaue to uker til rådighet og kun en overfladisk ide om kjøreruta. Utstyret var to hypermoderne og superkomfortable hybridsykkel designet for å frakte opp til 100 liter bagasje og sluke mil etter mil uten å kvæle sanitære anlegg. Opplevelsen skulle til slutt krones med et par dager i selveste Hamburg.

Første etappe av turen åpenbarte seg som en luksuriøs sjøreise over skagerak til havnebyen Kiel i Tyskland. Magnus stilte tilsynelatende godt forberedt til turen men det første dekkskiftet skulle likevel bli utført før ferga hadde passert Drøbak. En båtur som forøvrig forløp uten dramatikk. Det vil si hvis man ikke regner med øyeblikket da bestefar på nabobordet ble tatt på fersken i å snylte på sønnens spis-så-mye-du-vil-bufe. Diskoteket var inntatt av guttegjengen fra Bærum. Den gjengen uten knapper i skjorta men med kledelige hårbånd over en fettrik sleik. Her var det ikke mulig å oppholde seg. Vel fremme i Kiel var det befriende å legge norsk rederestetikk bak seg til stående applaus fra båtens MC-kjørere. Da følte vi oss et øyeblikk kongelige. Syklister var tydeligvis langt høyere verdsatt enn bilister. Den gode følelsen fulgte oss når vi tok en liten runde i et ekstremt godt sykkeltilrettelagt Kiel sentrum på jakt etter ekstra sykkelslanger, regnponcho og andre nødvendigheter. Deretter bar det rett ut på den endeløse landeveien. Vi skulle ikke sykle mange kilometer før der-deutsche-radfahrklubs-kartverk hadde tatt oss bort fra støyende trafikk og inn på supre bakveier av ymse kvalitet og gjennom grønne lunger mellom små idylliske landsbyer.

Uten å vite det på forhånd så må det ha vært akkurat dette vi var ute etter.

Turen varte i totalt 12 dager. Ruta var som følger: Først Colorline fra Oslo til Kiel. Derfra med sykkel til Preet - Plön - BAD MALENTE - Neustadt (-Lübecker bucht) - Timmendorfer Strand - LÜBECK - RATZEBURG - Schaalsee - Seedorf - Zarrentin - BÜCHEN (Camping) - Lauenburg - LÜNEBURG (x2) - Lüneburger heide (x2) - JORK - HAMBURG (x2). Fra Hamburg tok vi fly hjem til Gardermoen. Overnattingstedene i store bokstaver.

For meg var den viktigste opplevelsen ved turen den friheten og roen det gav å feriere på sykkel. Dette hadde helt sikkert sammenheng med at jeg og Magnus stort sett stilte på samme nivå når det gjaldt fysisk form, forventninger, økonomi etc. Men uansett så er det en spesiell opplevelse i det å være 100% selvhjulpen når det gjelder transport. Sykkelen ble på mange måter som en liten seilbåt. Den tok oss med alle eiendeler enkelt frem i det flate landskapet. Alt vi måtte sørge for var å stoppe med jevne mellomrom for å få i oss litt drivstoff. Å legge ut på landeveien tidlig om morgenen etter ti minutters pakking uten et avklart mål men med friske bein, sultne øyne og uendelige muligheter, det var like bra hver eneste dag. I tillegg til dette fikk vi erfare at den norske myten om kjipe bobilturister som den stereotypiske tysker ikke holder vann. Gjestfriheten i hele dette området var helt på høyde med det bedre man kan oppleve. Vi ble tatt utrolig godt i mot overalt.

Bland høydepunktene på turen må noe nevnes:

- Drikkeviser fremført av lokale eksentrikere på stampuben i den sommerlige spøkelsesbyen Bad Malente. Her bodde vi på et idyllisk beliggende Jugendherberge, på en Mangrovebegrodd odde som stakk langt ut i innsjøen.

- Sykkelveien langs Lübecker bucht. Også denne med vegetasjon helt ned til vannkanten med endeløse strender. Riktignok ikke alltid like lett fremkommelig.

- Øybyen Ratzeburg som lå fantastisk til med tre ulike adkomster langs alleer på kunstige moloer. Også her var den sjarmerende byen dessverre lagt øde i ferien.

- Kaffe og kake utenfor et eldre gårds gasthaus i Seedorf. Perfekt sted for en rast midt på dagen. To sommeryre geiter gjorde opp sin daglige rivaliserende tvekamp på vår en side mens vannet på den andre kokte av sprellende fisk.

- Det historiske handelsknutepunktet Lauenburg. Hovedhavna til den tidligere regionale hovedstaten Lüneburg, beliggende der hvor Elbe-Lübeck-kanalen møter Elbe. Arkitekturen i denne byen er fantastisk godt bevart med farger og ornamentur som grenser til det karikerte.

- Arkitketuren og livet i Lüneborg. For oss var dette tidligere handelssenteret bygget på store kalkforekomster helt ukjent og ble derfor den store positive overraskelsen. Her ble vi to dager, vi fikk god kontakt med lokale, vi fikk oppleve et yrende folkeliv på dagtid, to supre private leierom, en anarkistisk protestfestival og veldig bra uteliv hvor det føltes som alle til slutt ble samla på en stor kjellerfest.

- Roen i forstaden til Hamburg, Jork. Her havnet vi tilfeldigvis ettersom vi trengte en overnattig før vi syklet den siste etappen inn mot Hamburg. Området hadde rolige fortau, sykkelveier og spisesteder. Det var generelt lite trafikk og trengsel.  Det er godt mulig denne som flere av våre opplevelser ble sterkt preget av besøkstidpunktet midt i ferietida. For oss var det perfekt som en ladestasjon før stormen i storbyen som ventet.

- Gatelivet og den uformelle mentaliteten i St. Pauli. Vel fremme i Hamburg havnet vi første natta på en fabrikk av et hostel, men vi klarte likevel å forstå at det var bare å komme seg rett ut til St.Pauli for de to kveldene vi hadde. I St.Pauli varte det ikke lenge før vi ble tatt opp av de lokale og vist rundt på de beste plassene. Det mest eksotiske var hvordan gatelivet og utestedene smeltet sammen ved at menneskene beveget seg like mye utendørs som innendørs. Alkoholutsalg ble forvandlet til drikkesteder dersom det fantes så mye som en liten flekk å oppholde seg på utenfor. På dagtid ble jeg spesielt fascinert av de mange gateverksted og -utslagene hvor solide men nærmest antikke sykler ble resirkulert. Punkere, skinheads og andre freaks var naturligvis en del av gatebildet både på dag- og kveldstid men vi så ikke antydning til bråk eller vold av noe slag. Alt bidro til en herlig atmosfære.

Konklusjonen er at sykkelferie skal gjentas i en eller annen form og at Hamburg bør besøkes igjen.

Kloptjern

Skredder- og tømrerarbeid

Permisjon

Hvorfor ta et helt år ulønnet fri fra jobben uten videre?

Jeg har nå fullført rundt ti år som lønnsarbeider i det norske velferdsamfunnets tjeneste. Over fem av disse sammenhengene som byggesaksbehandler i Drammen kommune. Hver eneste dag med unntak av ferie og helg har bestått av åtte timers arbeid til faste tider. Sykdomsfravær har jeg ikke hatt, med unntak av en dag med omgangsjuke og et par sykehusopphold etter mindre alkoholrelaterte hodeskader. Jeg har ikke hatt stort å klage på i denne perioden, men jeg kan heller ikke nekte for at enkelte av mine kommunale plikter til tider føles som unødvendige rutiner. Jeg har fortsatt noen år frem til jeg kan gå av med alderspensjon og mener derfor at tiden var riktig for å søke om en permisjon. Etter litt frem og tilbake fikk jeg heldigvis også godkjenning fra sjefen. Permisjonen ble til slutt gjeldende for siste halvår 2011 og første halvår 2012.

Målet for permisjonen er enkelt og greit å få en forandring i hverdagen og de vente rutinene. Ifølge forventningene vil det bli en egotrip som gir meg kjærkommen innsikt inn i et rastløst hode. Og med litt innsats vil jeg forhåpentligvis lære endel om naturen og livet rundt meg. I tillegg håper jeg også å lære noe håndfast, for eksempel et enkelt håndtverk. Jeg skal hilse på folk jeg ikke kjenner. Og se nye steder. Og jeg håper at jeg kan tilegne meg disse erfaringene med en større ro og fokus en det jeg ellers opplever i en stresset hverdag. Når permisjonen er over håper jeg å ha fått både inspirasjon og erfaringer som jeg vil å ta med meg videre. Jeg tar en råsjans på at dette året skal gi meg større verdier enn den lønna, de trinna på karrierestigen, de pensjonspoengene og alt det andre jeg mister.


Blog wtf?

Å blogge om personlige trivialiteter kan muligens best defineres som seriøs åndelig prostitusjon. Det får gå. Jeg har ingen forventninger om at noen utenfor min indre omgangskrets kommer til å rote seg bort i disse skribleriene. De negative psykologiske bivirkningene knyttet til sosiale medier bør derfor bli minimale. Jeg tenker isteden at det kan funke som en grei dagbok hvor jeg kan knytte noen bilder til tekst for å huske fine opplevelser. Normalt glemmer jeg alt. I tillegg vil jeg gjerne opprettholde et lavmål av skriveferdigheter nå som jeg ikke er i jobb. Det kan også være på tide for et sosial-medie-analfabet å endelig gjøre et forsøk på å lære språket. Kritiske røster er derfor velkomne.


Titler

Blogadressen er henta fra Øyvind Wiik's innlegg i den første av Finnemarkabøkene og henspeiler på en forkjærlighet for å følge egne veier. Det er noe jeg har sansen for. Tittelen "fri" oppsummerer min egen ide om et års permisjon, et år hvor jeg ikke er bundet til hus og jobb. Bak begrepene ligger det naturlig nok en solid mengde høytravende filosofisk tankespinn. I løpet av året blir det spennende å se på hvilken måte jeg kan stå for disse idealene.


Økonomi og livsopphold

En viktig forutsetning for å kunne ta et års permisjon har vært å redusere de faste kostnadene. Løsningen på dette ble å leie ut leiligheten. Men hvor skulle jeg da bo? Jeg har hytta på skauen som jeg deler med john, gjesterommet i leiligheten til modern som stort sett står tomt og ikke minst gjestfriheten som man finner i ensomme sofaer overalt. Mulighetene er mange. Det bør gå fint. I tillegg skal jeg bo i telt.

Teltideen dukket opp via virkelighetsfjerne dagdrømmer. I disse lever jeg dypest inne i skauen på enkelt og tradisjonelt vis. Gjerne ved et idyllisk vann eller i en ufremkommelig ur med utsikt til eventyret. Det er bare å bla litt i bøkene om Finnemarka, Walden eller Pan, besøke Lunnaashytta nord i marka, en gammel lappgamme midt inne på Saltfjellet eller helt uten grunn så begynner underbevisstheten å jobbe. Sommeren 2010 forsøkte jeg å gjøre noe med disse tankene. Jeg leiet ut leiligheten for tre måneder. Bylarm ble skifta ut med skogsro på hytta. Men drømmene forsvant på ingen måte med det. Kombinert med stor fascinasjon for indiansk kultur ble det i fjor høst plutselig helt påtrengende å forsøke å bygge en tipi. Detaljert beskrivelse av siouxindianernes tipi i feit bokform ble kjøpt inn. Tekstiler og tauverk i kilovis ble bestilt fra en lokal seilmaker. Tanken var tenkt og ballen hadde begynt å rulle.

Her følger et lite utdrag fra tipiboka. Det kan muligens gi et lite innblikk i de forventningene jeg bygde opp:

"No dwelling in the world stirs the imagination like the tipi of the Plains Indian. It is without doubt one of the most pictoresque of all shelters and one of the most practical movable dwellings ever invented. Comfortable, roomy and well ventilated, it was ideal for the roving life of these people.... One need not be an artist to appreciate its beauty of form and line, and no camper who has ever used a tipi would credit any other tent with such comfort and utility.... It is not only an all-wheather tent but a home as well."