Hvorfor ta et helt år ulønnet fri fra jobben uten videre?
Jeg har nå fullført rundt ti år som lønnsarbeider i det norske velferdsamfunnets tjeneste. Over fem av disse sammenhengene som byggesaksbehandler i Drammen kommune. Hver eneste dag med unntak av ferie og helg har bestått av åtte timers arbeid til faste tider. Sykdomsfravær har jeg ikke hatt, med unntak av en dag med omgangsjuke og et par sykehusopphold etter mindre alkoholrelaterte hodeskader. Jeg har ikke hatt stort å klage på i denne perioden, men jeg kan heller ikke nekte for at enkelte av mine kommunale plikter til tider føles som unødvendige rutiner. Jeg har fortsatt noen år frem til jeg kan gå av med alderspensjon og mener derfor at tiden var riktig for å søke om en permisjon. Etter litt frem og tilbake fikk jeg heldigvis også godkjenning fra sjefen. Permisjonen ble til slutt gjeldende for siste halvår 2011 og første halvår 2012.
Målet for permisjonen er enkelt og greit å få en forandring i hverdagen og de vente rutinene. Ifølge forventningene vil det bli en egotrip som gir meg kjærkommen innsikt inn i et rastløst hode. Og med litt innsats vil jeg forhåpentligvis lære endel om naturen og livet rundt meg. I tillegg håper jeg også å lære noe håndfast, for eksempel et enkelt håndtverk. Jeg skal hilse på folk jeg ikke kjenner. Og se nye steder. Og jeg håper at jeg kan tilegne meg disse erfaringene med en større ro og fokus en det jeg ellers opplever i en stresset hverdag. Når permisjonen er over håper jeg å ha fått både inspirasjon og erfaringer som jeg vil å ta med meg videre. Jeg tar en råsjans på at dette året skal gi meg større verdier enn den lønna, de trinna på karrierestigen, de pensjonspoengene og alt det andre jeg mister.
Blog wtf?
Å blogge om personlige trivialiteter kan muligens best defineres som seriøs åndelig prostitusjon. Det får gå. Jeg har ingen forventninger om at noen utenfor min indre omgangskrets kommer til å rote seg bort i disse skribleriene. De negative psykologiske bivirkningene knyttet til sosiale medier bør derfor bli minimale. Jeg tenker isteden at det kan funke som en grei dagbok hvor jeg kan knytte noen bilder til tekst for å huske fine opplevelser. Normalt glemmer jeg alt. I tillegg vil jeg gjerne opprettholde et lavmål av skriveferdigheter nå som jeg ikke er i jobb. Det kan også være på tide for et sosial-medie-analfabet å endelig gjøre et forsøk på å lære språket. Kritiske røster er derfor velkomne.
Titler
Blogadressen er henta fra Øyvind Wiik's innlegg i den første av Finnemarkabøkene og henspeiler på en forkjærlighet for å følge egne veier. Det er noe jeg har sansen for. Tittelen "fri" oppsummerer min egen ide om et års permisjon, et år hvor jeg ikke er bundet til hus og jobb. Bak begrepene ligger det naturlig nok en solid mengde høytravende filosofisk tankespinn. I løpet av året blir det spennende å se på hvilken måte jeg kan stå for disse idealene.
Økonomi og livsopphold
En viktig forutsetning for å kunne ta et års permisjon har vært å redusere de faste kostnadene. Løsningen på dette ble å leie ut leiligheten. Men hvor skulle jeg da bo? Jeg har hytta på skauen som jeg deler med john, gjesterommet i leiligheten til modern som stort sett står tomt og ikke minst gjestfriheten som man finner i ensomme sofaer overalt. Mulighetene er mange. Det bør gå fint. I tillegg skal jeg bo i telt.
Teltideen dukket opp via virkelighetsfjerne dagdrømmer. I disse lever jeg dypest inne i skauen på enkelt og tradisjonelt vis. Gjerne ved et idyllisk vann eller i en ufremkommelig ur med utsikt til eventyret. Det er bare å bla litt i bøkene om Finnemarka, Walden eller Pan, besøke Lunnaashytta nord i marka, en gammel lappgamme midt inne på Saltfjellet eller helt uten grunn så begynner underbevisstheten å jobbe. Sommeren 2010 forsøkte jeg å gjøre noe med disse tankene. Jeg leiet ut leiligheten for tre måneder. Bylarm ble skifta ut med skogsro på hytta. Men drømmene forsvant på ingen måte med det. Kombinert med stor fascinasjon for indiansk kultur ble det i fjor høst plutselig helt påtrengende å forsøke å bygge en tipi. Detaljert beskrivelse av siouxindianernes tipi i feit bokform ble kjøpt inn. Tekstiler og tauverk i kilovis ble bestilt fra en lokal seilmaker. Tanken var tenkt og ballen hadde begynt å rulle.
Her følger et lite utdrag fra tipiboka. Det kan muligens gi et lite innblikk i de forventningene jeg bygde opp:
"No dwelling in the world stirs the imagination like the tipi of the Plains Indian. It is without doubt one of the most pictoresque of all shelters and one of the most practical movable dwellings ever invented. Comfortable, roomy and well ventilated, it was ideal for the roving life of these people.... One need not be an artist to appreciate its beauty of form and line, and no camper who has ever used a tipi would credit any other tent with such comfort and utility.... It is not only an all-wheather tent but a home as well."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar