Parque Nacional de Sajama

Etter en kuvending paa vei ut av La Paz mot Copacabana havna jeg kl 0500 den 21. december i en minibuss paa vei ut av La Paz for en trekkingtur til denne nasjonalparken. Sammen meg i bussen var Bronwyn, en Cuscobasert engelsklaerer fra Soer Afrika, guiden Piter og sjaafoeren Ricardo. 

Sajama er Bolivias hoeyeste fjell paa 6421 meter og ligger paa El Altiplano (hoeyslettene) mot Chile. Dette er Alpaccaenes land, med et lite gjestmildt klima men helt spesiell natur og geologi med verdens hoyeste skog, geysirer og varme kilder. Dessuten er hoeyden paa rundt 4500 moh merkbar for en Drammensbasert nordmann. Etter en 4 timers kjoeretur over hoeyslettene kom vi frem til den bittelille Sajama Pueblo med rundt 150 innbyggere spredt rundt paa forskjellige enkle adobehus hvorav et par av antagelig litt hoyere standard vi skulle bo i. Folkene her lever i all hovedsak av Alpaccaene som er overalt og trekking- og klatreturisme i vintersesongen.
Etter innkvartering i vaar hogar dro vi rett videre til foten av Sajama og begynte en seks timers fottur fra 4450 moh til like over 5000m. Turen gikk i krabbetempo. Vann og cocablader soerget for fremdriften men hode- og magepine var uungaaelig. Utflukter fra guidens planlagte rute var bare aa glemme. Landskapet var ganske goldt men huset noen spesielle gummiaktige planter, verdens hoeyestliggende skog og husrom for utallige llamaer. Pumaen skulle visst ogsaa trives i omraadet. I "Base Camp" for bestigning av fjellet gikk Bronwyn paa en smell med en litt for ivrig tisserunde og maatte ta telling i den paafoelgende stigningen. Vi kom oss likevel videre til vaart planlagte returpunkt der den mer tekniske klatringen startet. Turen ned igjen gikk i hagl- og tordenvear noe som ble en ganske mektig opplevelse under det voldsomme fjellet.
Dagen etter gikk vi opp mellom to vulkantopper som laa paa grensen mot Chile. Har var landskapet dominert av askenedfall og Pyroclast-steiner som laa spredt over alt rundt foten av vulkanene. Paa grunn av hoeyden og det ekstremt treige tempoet fikk vi rikelig anledning til aa la Piter foredra om geologi og ikke minst historie. Soer Amerikansk historie av nyere tid er noe jeg ikke har den minste peiling paa. Piter fortalte blandt om den paagaaende feiden mellom Chile og Bolivia som ogsaa Peru er innvlovert i. Paa grunn av rike mineralforekomster samt en spesielt verdifull fuglemoekkgjoedsel havnet disse landene i krig og baade Peru og Bolivia mistet enorme ressurser og ikke minst kystlinje til Chile. Bolivia har som kjent ingen kystlinje i dag og har visstnok klaget forholdene inn for domstolene Haag. Chile som er den overlegne oekonomiske- og militaere makten truer med at dette vil faa konsekvenser saa dermed er rivaleringen mellom folkene levende. Argentina har visst heller ingen stor stjerne her nede uten at jeg har faat med meg bakgrunnen for det. Turen kuliminerte paa 5320moh uten at vi fikk den oenskede utsikten inn i Chile. Taaka laa tett og tordenvaeret raste paa toppene rundt oss men heldigvis ikke hos oss. Paa veien hjem var vi innom en frodig dal med geysirer, som fremstod som Alpaccaparadis i det golde landskapet rundt.