La Paz

Du maa kanskje vaere over snittet politisk engasjert for aa faa med deg betydningen av dette bildet, men det viser altsaa Bolivias statsminister Evo Morales som tok imot meg paa Plaza Morillo i La Paz med taler, folkedans av barn og heftig fyrverkeri kun en snau time etter at jeg var innlosjert paa Hostal Republica. Det var stas. Jeg foelte meg med ett velkommen. At arrangementet bar sterkt preg av Soer Amerikansk punktlighet og orden med stroembrudd, lite samordning i dansen og ektremt sure toner i orkesteret gjorde alt bare enda mer sjarmerende.

La Paz fremtaar mer organisert enn jeg hdde trodd. Kaoset som er sterkt fremtredende blir holdt i sjakk av en befolkning som ser ut til aa trekke i samme retning. Trafikken flyter overraskende bra til tross for en bytopografi som ville utfordret enhver byplanlegger, faa lyskryss og mye biler. Paa samme maate som folkemassene saa flyter det frem i en merkelig harmoni der de stopper og venter paa hverandre mens jeg normalt ville trenge meg frem. Det er fascinerende. Gatene er ogsaa fylt av unger som er paa jobb som skopussere eller leiker med poser over hodet men mamma sitter bekymringsloes ved siden av aa selger godis.

Paa hostellet tyter det selvsagt av backpackere som tusler rundt i hverandres fotspor. Det er ogsaa en fascinerende verden som gir mye bra info om alle turistattraksjonene, inkludert fantastiske naturekspedisjoner, god trening for en rusten engelsk, og ikke minst selskap paa veien.