Indianertipien ble sydd sammen og testa ut i fjor sommer. Den funker så godt en byvant liung kan forvente. Tillatelse til "å bo" på Vranglevollen har jeg fått av grunneier Statskog. Jeg flytter inn i Finnemarka som en lovlydig borger av skogssamfunnet. Elg, ørret og ugle blir mine nye naboer. (Merkelig da at det er Statskog jeg må be om lov, og ikke storoksen.) Nå etter at påsken er tilbrakt med familie og venner laster jeg campingutstyret mitt og andre unødvendigheter i tilhengeren til fadern. Fra Drammen bruker jeg vel snaut halvannen time via Ulevannsveien innover i hjertet av skogen. Der venter en drøy vårmåned i skogen.
Planen er å prøve å bruke mest mulig tid på meditativ observasjon av alt som vekkes til liv i vårsola. Etter en daglig safari før morgengry drømmer jeg om å våkne litt på utpå morgenkvisten med sol eller regn glitrende over det mangearmede skogsvannet. Og har jeg flaks vil bekkefaret ned mot glitre sørge for at solnedgangens aller siste stråler sveiper like over vollen. Men dette er en lite realistisk plan. Selv om den daglige dont kommer til å kreve sitt kjenner jeg meg selv godt nok til at jeg i tillegg tar jeg med meg nok av bøker og annet utstyr til alternativ adspredelse. Fiskeutstyret regner jeg som en nødvendighet, men kanoen jeg låner av John blir en fantastisk luksus. Jeg skal uansett ikke kjede meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar